Valg av avlsdyr
Det
er noen grunnregler som alltid skal følges: Avlsdyrene skal selvfølgelig være
sunne, og de skal være kjønnsmodne. Kaninen er kjønnsmoden allerede når de er
tolv uker gammel og skal deretter skilles fra søsknene sine. Hunnen skal være
minst 8 måneder før hun pares, fordi den kan få varige skader ved for tidlig
parring.
Den rette parings alder
De
små rasene skal være minst åtte måneder gammel når den pares. De mellom store rasene
skal være syv måneder når de pares, og de store rasene skal være minst åtte
måneder. Tidspunktet er veiledende, det er avhengi av hvert enkelt dyrs utviklingsstadium.
Tips
La
være og eksperimentere med forskjellige kaniner. Han kaninen bør være en smule
mindre en hunnen . Avler vi med dvergkaniner, skal man ta hensyn til rasens
typiske kjennetegn.
Parringen
Man
bringer alltid hunnen til hannen. I sitt eget området er nemlig hunnen ytterst angreplysten, og den skyr ofte mennesker fullstendig, og kan bite folk så de
virkelig kjenner det. Hannen føler seg sikrere i sitt eget hus. Men også her
forsvarer hunnen seg ofte heftig i begynnelsen, særlig ovenfor en fremmed han.
Hannen
tar opptrinnet med sindighet, biter ikke igjen, men prøver og hindre angrepet
ved og slikke hunnen på halsen og hode for, og berolige henne.
Det lykkes for det meste. Under selve bedekningen ligger hannen noen sekunder med
forlabbene, brystet og mage på hunnens rygg. Paringen følger når hannen
glir sidelengs ned på siden av hunnen, og blir liggende "stiv" et øyeblikk.
Svært unge haner kommer
ikke alltid godt overens med hunnen i hannens bur, oppstår det brudd linjer bør
man vente noen uker før man forsøker på ny. Det viser seg at en hunnkanin som
ikke kan utstå en han kanin, kan gå glimrende sammen med en annen. Også blant
kaniner forekommer tiltrekning og avvising.
Oppdretteren må være hos kaninen under parrings akten. Etter parringen setter
han, kaninene i vært sitt bur. Hvis hunnen er befruktet vil hun etter noen
dager bli urolig og krafse mye i strøet.
Behandling av hunen i drektigheten
I
den neste tiden trenger hunnen svært mye ro. La kaninburet ubetinget stå på
sitt vante sted, du må ikke forandre huset eller på omgivelsene. Fremmede bør
holdes unna. Et " håndtamt" dyr forblir i midlertidig fort rolig, og
lar seg fortsatt klappe. Du bør løfte kaninen så lite som mulig, og absolutt
ikke bære den omkring. Hvis det er helt nødvendig og løfte den, så løft
ikke bare etter pelsen/nakkeskinnet, men støtt alltid bakdelen med den frie hånden.
Foring av en drektig hunn
Foruten
den vanlige, gode, varierte kosten skal hunnen daglig ha litt havre, noe forkalk, og
litt mer grøntfor en du gir henne til vanlig. Dårlig og mangelfull energi er årsaken
til at enkelte hunner spiser ungene sine etter at de er født, noe som hender.
Desto mer viktig er det med omsorgsfullt stell !
Kaninhunner som bor i utendørs bur må også få vann daglig. Det er en fordel
om du monterer en drikke automat på buret. Om vinteren setter du daglig en skål
temperert vann i et drøyt kvarter, etter det tar du skålen ut igjen.
En kanin kan drikke det vannet den behøver i løpet av et kvarter og det avkjøles
ikke så mye at kaninen tar skade av det.
Fødeleie, bygging og fødsel
I
løpet av drektigheten, som varer fra 28-31 dager trenger hunnen ekstra mye høy og halm
i buret. Omtrent en uke før ungene fødes bygger hun ( som vill kaninen ) et
rede av høy, som hun polstrer med hår fra sin egen pels. Ungene som kommer
blinde og hårløse til verden, blir lagt på den varme myke sengen. En til to dager etter at ungene er født.
(du ser det på at moren blir slankere) må du kontrollere redet.
Et tamt dyr som er vant til og la seg klappe, lar seg stryke med den ene hånden,
mens du leter etter ungene i høyet med den frie hånden. Døde dyr fjerner du .
Friske lar du ligge i fred. Spesielt nervøse kaninmødre er det best, og ta ut
av buret under denne "leteaksjonen". Gi da kaninen noe av yndlingsmaten til kaninen for, og holde den i ro.
Dieperioden
De
tre første ukene lever de små kaninungene bare av mors melk. De begynner
imidlertid snart og prøve seg på de voksne kaninenes mat til de etter seks
uker litt etter litt kan leve helt uten melk.
Foring av hunnen under diegivningen
Du
forer som for drektige dyr samme mengder, men tre ganger daglig. Glem ikke vann
det er viktigere enn noen sinne.
Hvor ofte bør hunnen få unger i året ?
Hunnkaninen
får i gjennomsnitt fire unger i hvert kull (hermelin kaniner to til tre) men høyere
fødselstall forekommer også. Drektigheten og ammingen tapper mye krefter av
hun kaninen. Derfor bør en hunnkanin ikke få unger mer enn tre ganger årlig.
Disse kaninungen er ca en uke gamle
Disse ungene
er ca 2 uker gamle
Her er ungen blitt 3 uker gamle